Kan du si litt om ditt forhold til utviklingen i naturfaget?
Naturfagdidaktikk og naturvitenskap på sosiale medier har interessert og engasjert meg de siste fem-seks årene. Faget formidles både mer og annerledes enn tidligere. Måtene vi deler informasjon og muligheten til å visualisere og dele i stor skala inspirerer og fascinerer. Forskningsfronten etablerer seg i tabloider og på sosiale medier. Alle kurs og konferanser jeg har vært på formidler det samme: Vi må digitalisere oss og utnytte det enorme potensialet til å fascinere og engasjere – kanskje spesielt i naturfag.
Hvilke læringsressurser er spesielt interessante eller nyttige i kurset?
Fagstoff og forsøk i simuleringer på NDLA er grunnstrukturen og det som kan minne om en lærebok. Det er nyttig med en grunnstruktur som rød tråd gjennom alle temaene. Men vi fletter inn mye film, eksterne ressurser og masse inspirasjon. Elevene omgir seg med naturfag og naturvitenskap hver eneste dag. Derfor vinkles mange oppgaver og kursblogginnlegg inn på elevenes liv og fritid. Som det heter i grunnleggende ferdigheter i naturfag: ”Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget, og digitale kommunikasjonssystemer gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger”. Elevene holder på med mye av dette på fritiden allerede.
Et viktig mål er derfor å gi elevene kunnskap og ferdigheter i å søke opp troverdig informasjon. Om alt fra enkle spørsmål til komplekse problemstillinger. De søker i SSB, FN, rapporter, matblogger, politiske medieutspill og sosiale medier, for å nevne noe. Vi kjører en moderne og målrettet dynamikk i læringsarbeidet med tanke på metoder, enkeltelevens interesser og kompetansemål.
På hvilken måte inkluderer du sosiale medier i kurset?
Vi vektlegger kursblogging i veldig stor grad. Mange kommer nok til å bli overrasket over hvor mye som er opp til dem selv, det de har i kjøkkenskapet og på badet. Det blir mye leking med mat og vaskemidler. Naturfag er et praktisk fag.
Nøkkelordene til bloggingen er selvstendighet, kreativitet og mestring. Det skal være lærerikt, meningsfullt og morsomt å blogge og lese andres blogginnlegg. ”Hemmeligheten” er at elevene er gjennom den samme teorien, men ikke blogger om de samme eksemplene. De velger for eksempel forskjellige rødlistearter for å diskutere genetisk mangfold og ymse ingredienser til treningsbarer og hudpleieprodukter de har hjemme.
Fortell litt om noen oppgavetyper du bruker i kurset.
Vi gjør forsøk på kjøkkenet og i forsøk i simuleringer på NDLA. Det kommer an på hva som er praktisk gjennomførbart. Vi har tankedelingsoppgaver i tillegg til kursblogg som fungerer som et forum. Elevene legger mindre arbeid i tankedelingsoppgavene sammenlignet med bloggoppgaver. Tankedelingen har vi for å ivareta elevaktiviteten gjennom fagstoffet. Ofte i forbindelse med film. Vi har også ”tradisjonelle oppgaver”. Noen er hentet fra filmer de ser på blant annet Bioteknologiskolen, Kraftskolen, fettskolen og viten.no. Variasjon og målrettede oppgaver mot konkrete kompetansemål og Forskerspiren preger alle oppgavene i kurset. Jeg blir overrasket dersom noen lurer på hvorfor de skal gjøre en oppgave, for å si det sånn.
Hva gjør du for å skape et aktivt studentmiljø i kurset?
Vi har bloggingen først og fremst. Elevene deler masse inspirasjon og kunnskap her. Blogging kan være litt vanskelig i begynnelsen for noen, men læreren er selvfølgelig tilgjengelig for - og oppriktig interessert i – hver enkelt. Vi oppmuntrer til å kommentere og kreditere andres innlegg. Slik dyrker vi gode ideer og mestring – indre motivasjon.
Til slutt, hvordan vil du sette ditt personlige preg på Campus NooA?
Vel, jeg har hørt at jeg er litt over gjennomsnittet engasjert og kreativ. Hehe. Det vil nok smitte litt. I likhet med elevene har jeg også masse å lære og holder meg oppdatert. De blir kjent med relevante digitale hjelpemidler. Elevene får tett og seriøs faglig oppfølging mot eksamen, og skal føle at de kan slå seg litt løs i en trygg, inspirerende og lærerik atmosfære.
